Mandagens lokalvalg er første valg i Norge siden Utøya, men vælgerne er dog ikke stormet til stemmeboksene.
Terroraktionerne mod Oslo og Utøya, der sendte Norge i landesorg, har ikke ført til nogen folkemobilisering og mærkbar fremgang i nordmændenes deltagelse i det direkte demokrati.
Trods budskaber i valgkampen om "mere demokrati" og "stemmeretten er det vigtigste, vi har" ligger stemmeprocenten til mandagens kommunale og regionale valg i Norge nærmest uforandret i forhold til seneste lokalvalg i 2007.
Med så godt som alle stemmerne optalt står det klart, at 62,3 procent af de norske vælgere har forladt sofaen og gået i stemmeboksen, men det er kun en marginal fremgang på 0,9 procentpoint sammenlignet med tallene fra sidst.
Mandagens lokalvalg er første gang, at de norske vælgere har sat deres kryds siden Anders Behring Breviks gruopvækkende terrorhandlinger den 22. juli.
Der har været spekuleret meget i, hvorvidt begivenhederne på Utøya og i Oslo ville påvirke nordmændenes valg af partifarve og politikere.
Men selvom meningerne var delte i netop det spørgsmål, forventede de fleste dog, at terrorhandlingerne ville mærkbart forøge deltagelsen til mandagens lokalvalg.
Men det er altså ikke sket.
Fremmødet til norske lokalvalg er faldet nærmest uafbrudt siden 1963, hvor 80 procent af Norges vælgerbefolkning afgav deres stemme.
I 2003 ramte man det dårligste fremmøde siden mellemkrigstiden, mens valget i 2007 viste en mindre bedring på to procentpoint.
/ritzau/NTB